Langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Troms 2019-2022

Alle barn skal få et godt barnehagetilbud uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går i.
Alle barn skal få et godt barnehagetilbud uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går i. (Foto: Kristine Østvold / Fylkesmannen i Troms og Finnmark)

Her kan du lese om:

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagene i Troms

Regionale nettverk i Troms

Samarbeidsforum i Troms

Mål for regional ordning i Troms

Kompetansebehov i Troms

Roller og ansvar i Troms

Barnehagens eier og ledelse skal

Barnehagemyndigheten skal

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet skal

Fylkesmannen i Troms og Finnmark skal

Til inspirasjon

Kompetansetilbud i Troms

Organisering og arbeidsmåter

Hvordan registrere ønsker om deltakelse i regional ordning?

Dere kan velge to av følgende tema

Tilbud 2019/2020 fra UiT - Norges arktiske universitet

Fordeling av kompetansemidler, deltakelse og tidsrammer

Tidsfrister i 2019

Tidsfrister fra 2020 | Årshjul

 


 

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagene i Troms

 

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en kompetansestrategi for fremtidens barnehage for perioden 2018–2022. Målet med strategien er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetansestrategien er også et viktig virkemiddel for å støtte implementering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Strategien er tydelig på at alle ansatte i barnehagen skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin individuelt og kollektivt og at barnehageeier skal legge til rette for dette.

Kompetansestrategien har fire satsingsområder. Områdene er forankret i rammeplanen og barnehagene kan velge satsingsområde/satsingsområder utfra egne kompetansebehov.

De nasjonale satsingsområdene er:

  • barnehagen som pedagogisk virksomhet
  • et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning
  • språk og kommunikasjon
  • barnehagens verdigrunnlag

Du kan lese om strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» på Utdanningsdirektoratet (Udir.no).

Kompetansestrategien er et viktig grunnlag for innholdet i den regionale ordningen. Regional ordning skal bidra til at alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling. Barnehagebasert kompetanseutvikling er hovedtiltaket i ordningen. Minst 70 % av midlene skal benyttes til dette.

Andre tiltak som resterende midler (ca. 30 %) kan brukes til er:

  • barnehagefaglig grunnkompetanse
  • kompetanseheving for fagarbeidere og assistenter
  • fagbrev som barne- og ungdomsarbeider
  • tilretteleggingsmidler for lokal prioritering
  • fagseminar og nettverksarbeid knyttet til den regionale ordningen

Fra 2019 skal midlene brukes til å realisere planen for kompetanseutvikling som hvert samarbeidsforum har besluttet.

Du kan lese om regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage på Utdanningsdirektoratet (Udir.no).


Regionale nettverk i Troms

 

Kommunene i Troms er organisert i fem regionale nettverk:

  • Region Tromsø, Karlsøy, Balsfjord og Longyearbyen
  • Region Nord Troms – Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord og Lyngen
  • Region Indre Midt Troms – Målselv, Bardu, Lavangen, Salangen og Dyrøy
  • Region Ytre Midt Troms – Lenvik, Torsken, Tranøy, Berg (Senja kommune) og Sørreisa
  • Region Sør-Troms – Gratangen, Ibestad, Skånland, Kvæfjord og Harstad

I nettverkene samarbeider kommunene og barnehagene om kompetanseutvikling for å sikre god involvering og deltakelse på tvers av barnehagemyndigheter, barnehageeiere og andre relevante aktører. Medlemmer fra de regionale kompetansenettverkene representerer sin region i Samarbeidsforumet.


Samarbeidsforum i Troms

 

Samarbeidsforumet består av en representant for barnehageeier og en representant for barnehagemyndigheten fra hver av de fem regionene i Troms.

Unntaket er region Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Longyearbyen, som er representert med fire. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Fylkesmannen i Troms og Finnmark er representert med to deltakere hver.

Totalt har vi fire private barnehageeiere i Samarbeidsforumet, som representerer store og små private barnehager i fylket.

Andre aktører som Utdanningsforbundet, Fagforbundet, KS, Sametinget og Private barnehagers landsforbund inviteres inn ved behov.

Det er Samarbeidsforumet som har utarbeidet denne langsiktige planen for kompetanseutvikling i Tromsbarnehagene. Samarbeidsforumet skal også prioritere, dimensjonere, tildele midler og evaluere kompetansetiltakene underveis i hele strategiperioden frem til 2022.


Mål for regional ordning i Troms

 

Gjennom regional ordning vil vi stimulere til godt samarbeid mellom barnehagemyndighetene, barnehageeiere, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Fylkesmannen og andre aktører.

Hovedmålet er at samarbeidet skal bidra til at:

  • barnehagene utvikler sin praksis på grunnlag av forskningsbasert kunnskap
  • universitetet får mer praksisnær kompetanse fra barnehagene
  • barnehagelærerutdanningen videreutvikles

 

Vi har i dag 220 ulike barnehager i Troms:

Kommunale barnehager | 139

Private barnehager | 81

Familiebarnehager | 16

Åpne barnehager | 4

 

Alle barnehagene skal oppfylle målene og kravene i rammeplanen. Derfor må alle barnehagene vurdere sitt behov for kompetanseutvikling. I Troms ønsker vi å gi tilbud om kompetanseutvikling til alle barnehager og spesielt til barnehager som ikke har kommet så langt i arbeidet med å ta i bruk den nye rammeplanen. 

Vi har mange samiske barn i våre barnehager. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur og det er nødvendig at vår kompetanseplan ivaretar dette.


Kompetansebehov i Troms

 

Samarbeidsforumet har kartlagt kompetansebehovet i barnehagene i Troms for å få en oversikt over hvilke behov barnehagene har som følge av ny rammeplan. Kartleggingen tok utgangspunkt i de fire satsingsområdene i kompetansestrategien. Vår plan tar utgangspunkt i barnehagenes svar om kompetansebehov. I tillegg har vi vektlagt regionale og kommunale kompetanseplaner i arbeidet med planen.

Barnehagene i Troms gir klar tilbakemelding om behov for kollektive tiltak for hele personalgruppen, også kalt barnehagebasert kompetanseutvikling. Barnehagene har også et ønske om individuelle tiltak for fagarbeidere og assistenter. 

Barnehagene i Troms oppgir følgende behov for kompetansetiltak:

  • barnehagen som pedagogisk virksomhet
    • ledelse av kollektive utviklings- og endringsprosesser
    • barnehagens digitale praksis
    • observasjon, planlegging, vurdering og dokumentasjon
    • barns medvirkning
    • arbeid med fagområdene
  • et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning
    • trygghet, tilhørighet og trivsel
    • inkluderende fellesskap
    • progresjon
    • barnehagens arbeid med å forebygge, avdekke, stoppe og følge opp mobbing
  • språk og kommunikasjon
    • samisk språk og kultur

 

Det var få barnehager som ga tilbakemelding om behov for å jobbe spesifikt med barnehagens verdigrunnlag. Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske praksis. Arbeid med barnehagens verdigrunnlag er derfor en naturlig og integrert del av kompetansetilbudene som barnehagene kan velge. Se punktet om kompetansetiltak i Troms.

 


Roller og ansvar i Troms

 

Kompetanseutvikling forutsetter samarbeid mellom barnehagens ledelse, barnehageeier, barnehagemyndighet, universitet og Fylkesmannen.

Barnehagens eier og ledelse skal:

  • bidra med representasjon i regionale kompetansenettverk
  • sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse
  • legge til rette for kompetanseutvikling for alle ansatte
  • iverksette og lede kollektive utviklings- og endringsprosesser

Barnehagemyndigheten skal:

  • delta i det regionale kompetansenettverket
  • sikre at barna får et pedagogisk og trygt barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen
  • sikre at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet skal:

  • delta i Samarbeidsforumet
  • bidra med forskningsbasert og praksisrettet innhold i barnehagebasert kompetanseutvikling
  • arbeide med analyse og drøfting av kompetansebehov
  • utvikle og gjennomføre kompetansetiltak utfra barnehagenes behov
  • samarbeide med kompetanseinstitusjoner, herunder Samisk høgskole

Fylkesmannen i Troms og Finnmark skal:

  • delta, lede og koordinere arbeidet i Samarbeidsforumet
  • legge til rette for samarbeid mellom aktørene 
  • fordele midlene utfra planen som Samarbeidsforumet har blitt enige om

 


Til inspirasjon

Barnehager med samiske barn

Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. 

Se hvordan Bukkespranget naturbarnehage jobber med samisk språk og kultur:

 

Livsmestring og helse

Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. 

Se hvordan Tusseladden friluftsbarnehage jobber for å forebygge krenkelser:

 


Kompetansetilbud i Troms

 

Organisering og arbeidsmåter

Barnehagebasert kompetanseutvikling er tiltak som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehagen kan samarbeide med andre barnehager og være del av lokale nettverk. Barnehagebasert kompetanseutvikling tar utgangspunkt i rammeplanens innhold og intensjoner.

Tilbudet fra UiT Norges arktiske universitet består av dialogsamlinger med faglige tema som barnehagene skal jobbe med i mellomperiodene og i lærende nettverk. På samlingene bidrar lærerne fra UiT Norges arktiske universitet med korte forelesninger og relevant fagstoff tilknyttet temaene. Forelesningene tar utgangspunkt i nyere forskning og erfaringsbasert arbeid. Barnehagene bidrar med praksisfortellinger, gruppedrøftinger, erfaringsdeling, refleksjon og øvelser.

UiT Norges arktiske universitet samarbeider med barnehagene og nettverkene om innhold og arbeidsmåter. Hensikten er å bidra i utvikling av barnehagenes samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling.

Dialogsamlingene legges opp utfra følgende hovedprinsipper:

  • Teoretiske innspill / forelesninger fra UiT Norges arktiske universitet
  • Erfaringsdeling – vi lytter, lærer og henter inspirasjon fra hverandre
  • Drøftinger i grupper på tvers av barnehagene – for å få fram flere erfaringer
  • Øvelser og praktiske aktiviteter individuelt og i grupper, praksisfortellinger
  • Drøftinger i egen barnehage og i nettverk - jobbe med egen utvikling på og mellom samlingene

Hvordan registrere ønsker om deltakelse i regional ordning?

Vi anbefaler at barnehagene inngår i et lærende nettverk i kommunen eller på tvers av kommunene og samarbeider mellom dialogsamlingene for å sikre god læring.

Hvis enkeltbarnehager søker, vurderer Samarbeidsforumet om disse kan inngå i et nettverk i egen region eller gå sammen med barnehager fra andre regioner basert på tema. Søknaden om kompetanseutvikling må være forankret hos barnehageeier og ledelse.

I samarbeid med region-/nettverkskontaktene settes det opp en avtale for hvordan arbeidet mellom UiT Norges arktiske universitet og barnehagene/nettverkene skal gjennomføres.

Nettverkene kan regne med 3-4 dialog-samlinger og samarbeid underveis. Dialogsamlingene legges til nettverkenes kommune/region. Lokale forhold, ønsker fra barnehagene og tilgjengelige ressurser avgjør omfang og organisering av tilbudet.

 

Dere kan velge to av følgende tema:

  • digital kompetanse – bruk av digitale verktøy
  • samisk språk og kultur
  • matematikk i barnehagen
  • språk og kommunikasjon
  • språk og musikk
  • barnehagens uterom som arena for skapende aktivitet
  • inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning
  • faglig ledelse, organisasjonsutvikling
  • kosthold og helse - livsmestring

Kompetansetilbudene blir evaluert fortløpende. Utfra tilbakemeldinger og endring av kompetansebehov i barnehagene justeres, videreføres eller endres tilbudene.

Barnehagene/barnehagenettverkene melder sine ønsker om å delta i kompetanseutvikling via universitetets søknadsskjema.

Universitetet sender deretter en samlet oversikt over innmeldte kompetansebehov til de regionale nettverkene. Nettverkene vurderer og prioriterer søknadene og Samarbeidsforum gjør en endelig prioritering og gir tilbakemelding til barnehagene.


Faglig tema fra UiT – Norges arktiske universitet

Tilbud 2019/2020 

Oppdatert 24.04.19


Faglig tema

Faglig innhold


Tidsperiode

Digital kompetanse- bruk av digitale verktøy

Digital kompetanse i barnehagen – vi vil belyse følgende tema:


Profesjonsfaglig digital kompetanse
Digital dømmekraft 
Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet- implementering i fagområder.
Programmering og koding

Første samling høst 2019, fortsetter vår 2020

Matematikk i barnehagen

I matematikk i barnehagen tar vi utgangspunkt i Rammeplan og fagområdet antall, rom og form.

Både faglig innhold og arbeidsformer / bruk av ulike verktøy i matematikk vil være sentralt i tilbudet. Vi vil også ta for oss hvordan man kan arbeide med progresjon i barnehagen.

Samlinger legges til vår og høst 2020

Kosthold og helse - livsmestring

Fysisk aktivitet og kosthold skal omfavne hele barnehagehverdagen med bakgrunn i et av de bærende prinsipper i verdigrunnlaget - livsmestring og helse.

Vi ønsker å ha fokus på kompetanse og ferdigheter om barns fysisk aktivitet og kosthold, og hvordan dette kan bidra positivt til barns utvikling og helse. Gode vaner må etableres tidlig.

Vi vil jobbe ut fra de nasjonale retningslinjene om kosthold og fysisk aktivitet.

Første samling høst 2019, fortsetter vår 2020.

Samisk språk og kultur

Tilbudet utvikles i 2019 i samarbeid med aktuelle fagmiljøer.

Samlinger vår og høst 2020

Faglig ledelse, organisasjonsutvikling

Faglig ledelse i barnehagen og organisasjonsutvikling skal bidra til at du som leder (pedagogisk leder eller styrer) blir tydeligere og tryggere i forhold til ditt lederansvar knyttet opp mot barn, medarbeidere o.a.  

Vi vil fokusere på ulike strategier og verktøy for ledelse, utvikling og læring i forhold til de barnehagen og på kultur og struktur. Hva kan fremme og hva kan hemme godt lederskap?

Første samling høst 2019, fortsetter vår 2020

Inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning

Inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning skal bidra til å heve kompetanse for å skape et støttende miljø for alle i barnehagen.

Vi ønsker å ha fokus på hvordan dere kan jobbe med barnehagens kjernebegreper gjennom didaktisk tenkning, teoretisk påfyll gjennom forelesninger og refleksjon over egen praksis.

Første samling høst 2019, fortsetter vår 2020

Barnehagens uterom som arena for skapende aktivitet

Forming i uterom skal gi grunnlag for barns tilhørighet, deltakelse og skapende uttrykk. Vi vil bruke nærmiljøet som arena for å stimulere barns nysgjerrighet og medvirkning gjennom skapende aktiviteter.

Første samling høst 2019, fortsetter vår 2020

Språk og kommunikasjon

Arbeid med språk og kommunikasjon foregår gjennom hele barnehagehverdagen.

Vi ønsker å løfte fram tre hovedområder:

a) Barnas kommunikasjon og språkutvikling, relasjonsbygging gjennom kommunikasjon og sammenhengen mellom språk, lek og læring.

b) Utviklingen av et godt språkmiljø og betydningen av de ansattes pedagogiske relasjonskompetanse for å støtte barnas språkutvikling. Arbeid med flerspråklige barn inngår som en naturlig del av dette.

c) Vi vil drøfte hvordan språklig mangfold kan være en berikelse for hele barne- og personalgruppa, inkludert flerspråklighet blant personalet.

Første samling høst 2019, fortsetter vår 2020

Språk og musikk

Arbeid med språkutvikling gjennom musikk. Sang, lydøvelser, leker, rytmeøvelser, rim og regler. Lek med ord og lyder. Arbeidet er også tenkt som et bidrag til kulturarv, (livs)mestring, relasjonsbygging og fellesskap.

Samlinger vår og høst 2020


Fordeling av kompetansemidler, deltakelse og tidsrammer

 

Minimum 70 % av kompetansemidlene i regional ordning skal benyttes til barnehage-baserte kompetanseutviklingstiltak for å stimulere til kollektivt utviklingsarbeid i barnehagene.

  • 60 % av midlene tildeles UiT til kompetansepakker.
  • 40 % tildeles barnehageeiere til nettverksbygging, reiser, vikarutgifter og eventuelt frikjøp av ressursperson i nettverkene. Midlene til barnehageeier
  • fordeles til regionale nettverk etter antall årsverk som deltar i kompetansehevingen.

Resterende 30 % av kompetansemidlene kan, etter vurdering, brukes til følgende tiltak:

  • barnehagefaglig grunnkompetanse for assistenter
  • kompetansehevingsstudier for fagarbeidere og assistenter
  • fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (praksiskandidatordningen)
  • tilretteleggingsmidler for lokal prioritering
  • fagseminar og nettverksarbeid knyttet til den regionale ordningen

Tilretteleggingsmidler for lokal prioritering kommer i tillegg til tilretteleggingsmidler ansatte i barnehagene kan søke på via Utdanningsdirektoratets søkeportal.

Følgende studier blir prioritert i den lokale ordningen:

  • samlingsbasert barnehagelærerutdanning og ABLU
  • fagskoleutdanning – barn med særskilte behov
  • videreutdanning i samisk språk

Fylkesmannen sender ut et eget brev med informasjon om hvordan barnehagene kan søke på de siste 30 % av kompetansemidlene.


Tidsfrister i 2019

2019 er oppstartsåret for regional ordning, derfor kommer fristen for påmelding tidlig i år. Barnehagene melder sine ønsker om deltakelse innen 20. juni 2019 og får tilbakemelding fra Samarbeidsforum i medio september 2019.

 


Tidsfrister fra 2020 | Årshjul

 

Tildeling av midler til Fylkesmannen 

Januar/februar

Informasjon ut barnehagene               

Februar

Påmelding til kompetansetilbudene åpner

Februar

Søknadsfrist     

1. april

Prioritering av søknadene i regionale nettverk         

April

Endelig tildeling i Samarbeidsforum

Mai

Tilbakemelding til barnehagene

Mai

Avtale og plan mellom UiT og nettverkene      

Mai/juni

Rapportering fra barnehageeierne om gjennomførte kompetansetiltak

August

Oppstart av kompetansetiltakene

September/oktober

Evaluering/revidering av planen

November


 

Til toppen av denne siden.